Nominal Forms
Infinitive: to obfirmate
Participle: obfirmated
Gerund: obfirmating
Transitiviness: transitive
Hyphenation:
Indicative
Present
| I | obfirmate |
| thou | obfirmate(e)st |
| he;she;it | obfirmateth; obfirmates |
| we | obfirmate |
| ye | obfirmate |
| they | obfirmate |
Preterit (Past)
| I | obfirmated |
| thou | obfirmated(e)st |
| he;she;it | obfirmated |
| we | obfirmated |
| ye | obfirmated |
| they | obfirmated |
Subjunctive
Present
| I | obfirmate |
| thou | obfirmate |
| he;she;it | obfirmate |
| we | obfirmate |
| ye | obfirmate |
| they | obfirmate |
Preterit (Past)
| I | obfirmated |
| thou | obfirmated(e)st |
| he;she;it | obfirmated |
| we | obfirmated |
| ye | obfirmated |
| they | obfirmated |
Imperative
| thou | obfirmate |
| ye | obfirmate |